Valgvake

Det kan synes som om kommune-Norge er i ferd med å våkne. Nå er det klart at Oslo kommune ikke kommer til å delta i forsøk med elektroniske valg. Det er godt å høre. Drammen har allerede tatt til vett. Jeg sliter med å forstå at et samlet Storting går inn for et forslag som bringer politikken over på  facebook-nivå: ingen kontroll med om stemmen er avlagt under press; det skal være så enkelt som mulig.

Valg er ingen spøk. Det er selvsagt et problem at mange avstår fra å stemme, men da må man gjøre politikk og samfunn relevant for folk, ikke lempe på sikkerheten. Elektronisk valg er ikke langt fra å sende stemmeurnen rundt til folk i posten som et kjedebrev. «Putt inn din stemme og send videre til neste på listen».

Det mest spesielle med dette er at det er et samlet Storting som står bak. I budsjettinnstillingen for 2008 skriver en samlet kommunal- og forvaltningskomite følgende:

«Komiteen stiller seg positiv til at det igangsettes prosjekt der det arbeides for å tilrettelegge for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre forsøk ved ordinære valg i 2011.

Komiteen er sterkt opptatt av sikkerheten ved gjennomføring av valg med elektronisk stemmegivning. Det er en forutsetning at dette gjennomføres på en måte som sikrer at prinsippet om hemmelige valg også gjelder her.

Komiteen har merket seg at det etter høstens lokalvalg ble gjennomført undersøkelser knyttet til kjøp og salg av stemmer. Elektronisk stemmegivning i valglokalet kan være sårbart for kjøp og salg av stemmer, og det må derfor jobbes med et eID-kort for å få systemet så sikkert som mulig.»

E-valg løser ikke sikkerhetsutfordringen. Det er fritt frem for at patriarken sørger for fellesstemme fra familien.

Det finnes en metode for å sikre prinsippet om hemmelige valg: Man plasserer datamaskinen i et stemmeavlukke i stemmelokalet, men da er kanskje noe av poenget tapt?