Totalitær statsledelse

Jens Stoltenberg har jo rett. Statistisk sett er det nok større sannsynlighet for at en muslim blir en ekstrem politisk islamist enn at en ateist blir det. Det er også større sannsynlighet for at en person er en muslim dersom vedkommende er asylsøker enn hvis vedkommende er fjerdegenerasjons inntrønder. Sånn sett kan man jo si at uttalelser om at færre asylsøkere fører til færre terrorister er riktig.

So far, so good, som de sier i utlandet (det er jo der alle terroristene kommer fra, må vite).

Det som er en utfordring, med det politiske sinnelaget statsministeren fremviser, er at det er utrolig mange forhold som kommer ut på denne måten. Skal vi bygge et samfunn rundt et tankesett som innebærer at vi er nødt til å nøytralisere eller kvitte oss med alle som potensielt kan være klin gale har vi en utfordring.

Her kan bygges med mange eksempler på personer og grupper som har dårligere forutsetninger for å komme gjennom livet uten trøbbel. Det handler om kjønnsroller, om klasseskiller, om tilfeldigheter og om systemfeil som fører til at noen får det verre enn andre. Det handler også om påvirkelighet og maktpersoners mulighet til å forme folk.

Det Arbeiderpartiets leder ikke synes å forstå er at noen ting ligger fast, og må fortsette å ligge fast. Retten til å være fri fra overvåkning, vilkårlig kontroll og fengsling er noe av det. Retten til å søke asyl, beskyttelse fra nettopp totalitære regimer, er en annen grunnleggende rettighet. Dersom noen av de som søker asyl, eller hvem som helst av oss andre, har dårlige hensikter har vi et politi og et rettsvesen til å ta seg av det.

Når tre gærninger nå er tatt (forutsatt at de er skyldige, det er jo ingen dom enda) burde informasjonsopplegget fra statsministerens kontor omhandle at vi har et sikkerhetspoliti som gjør jobben sin og at han er glad for pågripelsene. Pågripelsene betyr at man har brukt ressurser og kompetanse riktig.

Hvorfor dette skal kobles sammen med asyl vet nok bare statsministeren, hans rådgivere og folk på ytre høyre (FrP forsøker også ivrig å slå politisk mynt på dette). Det er på det rene at det er sannsynlig at en radikal politisk islamist har innvandret til landet, kanskje gjennom asylinstituttet, men det er utrolig langt fra det til at asylankomster må begrenses fordi noen av de som kommer kan være slemme. Kollektiv avstraffelse er både forbudt og forkastelig. Det er i tillegg farlig. Om en ønsker å skape sinne og så grobunn for ekstreme holdninger er det å straffe folk og grupper for noe de ikke har skylden for en begynnelse.

Uttalelsene fra Stoltenberg bygger på et idegrunnlag som drar oss i totalitær retning. Det er akkurat samme retorikk som Helga Pedersen bruker når hun skal forsvare det ikke særlig demokratisk anlagte Datalagringsdirektivet. Hun har påstått at Norge blir en frihavn for kriminelle og pedofile dersom vi ikke innfører et direktiv som skal sørge for at storebror ser oss. En slik retorikk er bare gyldig dersom en mener at all frihet skal veksles inn i det krefter i Arbeiderpartiet tydeligvis tror blir et samfunn fritt for problemer.

Ap har jo en lang historie med overvåkning av grupper og personer, med hardhendt behandling av flere av innbyggerne i dette landet. Det å ta lærdom av sånt må være å anbefale. Som en begynnelse på ferden mot bedre politisk gangsyn foreslår jeg å plassere en skikkelig antiautoritær sosialist i nærheten av statsministeren, det er nok beste middel for beskyttelse mot totalitære tendenser.