Stikkordarkiv: stemmerett

Hjemmestemme

Frank Aarebrot går i rette med forsøkene med elektronisk stemmegivning. Professoren er bekymret for 16-åringer som bedriver dataspilling og useriøs stemming på gutterommet. Aarebot har unektelig gode poenger, men athans argumentasjon skal henges så tundt på de yngste er – hva skal man kalle det – barnslig.

Det kunne like gjerne vært en damegjeng i femtiåra som tullestemmer. Jeg ser liten grunn til at en professor i demokratibransjen skal underminere det som kan være begynnelsen på en demokratiutvidelse av stort omfang på denne måten. Det er på tide at 16-åringene får slippe til nå (og jeg har bruk for at det skjer litt kjapt: jo eldre man blir dess mindre tro har man på ungdommen og deres dømmekraft, jeg merker det allerede).

Elektronisk stemmegivning er en annen skål. Det er, for å si det med Aarebrot, hodeløst å smelle til med noe sånt. Heldigvis er det bare et forsøksprosjekt i første omgang. Elektronisk stemmegivning, og stemmegivning uten at det offentlige er til stede som observatør, hører ikke hjemme i et demokrati. Det åpner for ektefellekontroll, for pater familias som styrer flere enn sin ene stemme og for lettere tilgang til kjøpte stemmer. Det er både alvorlig, uforsvarlig og grunnleggende sett udemokratisk.

Så er jo intensjonen å bringe flere stemmer inn i urnene. Det er vanskelig ikke å ha sympati med det standpunktet. Da må vi heller bruke flere kroner på dette, gjøre valglokalene mer tilgjengelige (mitt valglokale lå to-tre etasjer under bakkeplan med trapper, ikke akkurat enkelt for barnefamilier, funksjonshemmede og eldre), jobbe hardere for det interne partidemokratiet og sørge for sterkere demokratiopplæring og mer deltagende prosesser.

Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre selve prosessen enklere, det handler om å invitere sterkere til deltagelse. Elektronisk stemmegivning, i den form vi nå er på vei inn i, er et blindspor og en uthuling av demokratiet. Det er lov å ta til vettet.