Stikkordarkiv: skole

Frihet til å senke kisten

Hvem tror Høyres Torger Ødegård han er til å kontrollere livet til meg og min familie ned i minste detalj?

By: Municipal Archives of TrondheimCC BY 2.0

Oslo styres av tre partier. At KrF er opptatt av å kontrollere folk er ikke noe nytt, men både Venstre og Høyre har jo tradisjon for å late som de er opptatt av frihet. Noen av dem snakker sågar om prinsipper. Senest i går var det en venstremann på TV som snakket om «det liberale prinsipp». Prinsipp der altså. Mon det.

De siste dagene har dette skinnet av frihet riktig piplet frem i lyset. På vei mot ny regjering skal folk nemlig få lov til å slå hjerneskade på hverandre, om de bare er profesjonelle boksere og man skal få lov til å kjøre Segway, jeg tipper det kommer mer. Høyresiden jobber for den uviktige friheten, og bekjemper den friheten som er viktig for oss.

Det nye fraværsreglementet i Osloskolen er et klassisk eksempel på høyresidens ekle behov for å kontrollere meg langt inn i hverdagens små valg. Nå har nemlig Oslos politikere satt seg som mål at mine unger ikke skal få dra i 80-årsdagen til oldemor, det er nemlig en hendelse som har preg av fest og som dermed ikke slipper gjennom nåløyet. Den dagen oldemor dør, derimot, så har Høyre og Venstre bestemt at da kan ungene få lov til å gå. Sorgpreget er nemlig greit nok for høyresiden.

Det de kanskje ikke skjønner i Venstre og Høyre er hvordan dette nye fraværsregelverket er et monument over skolepolitikken de fører. Deres største frykt synes å være at ungene skal trives, at unger skal få utvikle seg utenfor det rommet Høyre selv kontrollerer. Som om det å få andre inntrykk skader skolegangen. Hadde en sosialist argumentert som Ødegård ville de hjertekjærende skrikene fra rasende liberalere boret seg inn i ryggmargen til oss alle.

Noen av de mest spennende stunder i et barneliv er møtene med liv som er levd, møtene med erfaringer og historier. Knytte bånd til tider og mennesker som snart er historie. Man må nesten være høyremann for å skjønne hvorfor det å bruke en dag eller to av skoletiden for å få til disse møtene liksom skulle sette hele skolegangen i fare.

Det er nærmest noe grotesk over at å møte oldemor nærmest bare er greit den dagen vi bærer henne til graven. Det er politikk som tar fra meg retten til å vurdere hva som er bra, eller ikke bra, for mitt barn. Et kraftfullt inngrep i min individuelle frihet, i min rett til å oppdra og sørge for mine barn.

Hver gang denne debatten kommer opp så begynner Ødegård, og hans bande av frihetsrøvere, med eksempler på unger som drar på ferie i ukesvis, midt i skoleåret. De lekser opp tall på antall skoledager og antall fridager for barn. Feighet i møtet med foreldrene til de barna som trenger at noen sier nei på deres vegne gjør at sunn fornuft og frihet knebles.

Det er nok mange tullete forbud og reguleringer som sikkert aldri skulle vært innført. Blant de dummeste er høyresidens behov for å kontrollere helt normale vurderinger i en familie. Det burde vært langt opp på listen til Solberg og Jensen på Sundvolden hotell, men det motsatte er nok tilfellet.

Vi trenger ikke mer religion

I dag skriver Norsk luthersk misjonssamband, på NRK ytring, at de vil opprette en kristen privatskole i Groruddalen.

Det er ikke mer religion vi

By: Municipal Archives of TrondheimCC BY 2.0

trenger vi som bor i Groruddalen. Det vi trenger er trygge og gode lokalmiljøer. Vi trenger skoler som er faglig solide og som bidrar til at ungene våre er trygge og lærer det de skal. De fleste av oss har det helt fint der vi bor, men vi mangler ressurser i skolene, vi trenger gode kollektivløsninger og en kommune som stiller opp når det trengs.

Vi trenger fellesskap, ikke enfold. Derfor er det bare en bakdel at misjonsfolket kommer trekkende med en religiøs privatskole. Osloskolen har store utfordringer. Vi har et byråd som velger å kutte i bevilgningene til skolen gjennom å senke bevilgningene for nye elever. Dermed blir skolene dårligere og pengene som skulle gått til å hjelpe de som trenger ekstra norskopplæring ender med å brukes å sikre et minimumstilbud til alle elevene i stedet.

Jeg kunne ønske meg større ressurser til skolene våre, og jeg kunne ønske meg at det virkelig ble lagt inn ressurser for å hjelpe de elevene som strever med norsk, eller andre fag.

I stedet brukes tiden på test etter test, kutt etter kutt. I stedet for at alt skal telles hele tiden kunne vi kanskje heller konsentrere oss om det som teller: fremtiden til ungene våre.

Jeg sitter selv i driftsstyret på en skole. Ressursene Høyre, Venstre og KrF tildeler oss strekker rett og slett ikke til. Det gjør at mange elever nok går gjennom skolen med mindre oppfølging enn de skulle hatt. Det handler ikke om verken rektorer eller lærere som ikke gjør jobben sin, det handler om at Oslo prioriterer dårlig kommuneøkonomi og luftige OL-søknader i stedet for å gi penger til skolene.

Vi kunne trengt en skikkelig dugnad. En dugnad der befolkningen sier ja til å ruste opp Osloskolen gjennom at de som har aller mest bidrar litt mer til fellesskapet gjennom eiendomsskatt. Vi kunne sørget for gode arbeidsforhold for elever og lærere, vi kunne gitt spesialundervisning og norskopplæring for de som trenger det mest. Men byrådet er mest opptatt av at mye skal ha mer, og at rikfolk skal slippe billig.

Det kan være trange forhold for fellestjenestene mange steder, men om byrådet lar en elev gå gjennom skolen uten at å få den hjelp han eller hun trenger har det samme byrådet vært en aktiv medskyldig i å gjøre et helt liv vanskeligere enn det burde vært.

Oslo skulle prioritert elevene. Oslo skulle særlig prioritert elever kanskje ikke kan norsk godt nok. En kristen privatskole, som kommer til å flytte flere hundre elever fra fellesskap og inn i privatskoler, er nok et steg på veien mot et dårligere tilbud for alle oss som ikke vil la religiøse få styre hvordan skoledag og hverdagsliv skal organiseres.

Misjonssambandet sier at «noen må lære ungene de ti bud». Det er helt greit at de vil det, men religion bør være en privatsak. Foreldre kan sende ungene til søndagsskoler eller selv undervise dem i de religiøse forestillingene de synes ungene bør lære om.

Hvis Norsk Luthersk Misjonssamband virkelig mener alvor med at hensynet til mangfold er viktigst så må de legge privatskoleplanen i skuffen. Vi har nemlig bruk for alle gode krefter til å skape gode skoler for alle barna i dalen, ikke bare for noen få utvalgte.