Stikkordarkiv: likelønn

En løgnaktig 17. mai

I dag benyttet sannelig Siv Jensen selveste nasjonaldagen til å komme med et utspill der hun sier at FrP er for noe som FrP er mot. Ikke hver grunnlovsdag som får æren av å få servert løgn fra en partileder midt i fineste sendetid.

FrP vil jobbe for likelønn, sa Siv Jensen. Endatil på sin oldemors grav.

Alle vet at FrP egentlig ikke er for likelønn. De er et parti som er opptatt av at enkeltindividet får stange mot kapital og arbeidsgivere i ensom majestet. Det er det ideologiske grunnlaget for prosjektet. Forslaget til nytt partiprogram er klart og ærlig, i motsetning til partilederen deres. Der står nemlig følgende: ”Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.”  Likelønn er ikke nevnt ved et eneste ord, og da snakker vi ikke bare handlingsprogram, da snakker vi alle de 399 sidene med landsmøtepapirer.

Likestilling da? Kan det være noe der. Det FrP skriver om den saken er at markedet fikser alt og at det offentlige må holde sine fingre langt unna: ”Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor tilpasse seg naturlig i arbeidsliv, fritid og privatliv, uten innblanding av offentlige organer.” (…) ”Konkurranse innenfor et fritt markedsøkonomisk system er derfor den beste garanti mot diskriminering.”

Likevel går saken på NRK helt uten at politikken i dette berøres. Siv Jensen får lov til å lyve velgerne rett opp i ansiktet.

Skal vi komme noen vei må vi ta tak to steder, når vi snakker om offentlig sektor som politikken har best styring på. Det er i staten og i kommunene. Endringene må komme gjennom at Kommunenes sentralforbund tar ansvar for å begynne hevingen av ansatte i for eksempel barnehager og helsetjeneste. Samtidig må statsoppgjørene dras mot likelønn i sterkere grad. Det krever tung sentral styring. Sagt enklere må velferdsstatens viktigste yrker får det løftet som fortjenes, da flyttes samfunnet i retning likelønn.

Det er mye politikken kan gjøre for privat sektor også, først og fremst å gi fagbevegelsen sterkere mulighet til å få opp organisasjonsgraden i næringer der den er lav. Uansett om oppgjørene tidligere har bidratt til likelønn eller ikke er det nødvendig med en kraftfull fagbevegelse for i det hele tatt å kunne snakke om likelønn, og heving av lavtlønnsgruppene, i privat sektor.

Likelønn krever politikk. Hvis likelønn er målet er åpenbart ikke FrPs metoder veien å gå. De mener nemlig at det offentlige skal holde seg unna ”å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.”

Derfor skulle jeg ønske at NRK, blant annet, spurte Siv Jensen om følgende:

  • Nå er du på riksdekkende fjernsyn, Siv Jensen. Du påstår nå at du vil jobbe for en politikk som ditt eget partiprogram sier at du ikke skal jobbe for. Hvorfor denne løgnen?
  • FrP styrer flere kommuner, blant annet har dere inntil nylig ledet Oslo kommune med 40 000 ansatte. Hva har FrP gjort for å fremme likelønn i Oslo og andre kommuner dere styrer og har styrt? Ber om konkrete svar.

Ny statlig arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsgiverforeningen Spekter har utviklet seg til å bli en høyreaksjonist. Det er påfallende at en regjering må kjempe mot sin «egen» arbeidsgiverorganisasjon.

En ideell løsning er nedleggelse av Spekter med påfølgende opprettelse av en fullt kontrollert Statens arbeidsgiverorganisasjon. Organisasjonen må ha som formål å håndheve den arbeidsgiverpolitikken regjeringen ønsker å føre. Et slikt grep vil gi en forutsigbar politikk som gjør at folk, gjennom valg og andre kanaler, har mulighet til å påvirke arbeidsiverpolitikken fullt ut. Dagens bilde der mange fristilte aktører kombineres med dårlig styringslyst gir oss en situasjon der arbeidsgiverforeningen fører høyrepolitikk på tross av regjeringens ønske.

Et klart og tydelig eksempel kom med årets lønnsoppgjør, det var lite som tydet på at likestilling av skift og turnus ville komme på plass. Dette på tross av at Stortinget i fjor gjorde grep for å få dette på plass og det var klart og tydelig regjeringens politikk å få dette på plass.

Det var ingen overraskelse at Spekter ikke var på riktig side: de uttalte klart og tydelig at Norge ikke har noe likelønnsproblem. Deres analyser av, nær sagt, enhver problemstilling bærer preg av at de har sørget for å gjøre seg selv til en svært politisert aktør i arbeidsgiverorganisasjonsmarkedet.

I eksistens er Spekter en slags anti-funksjon til progressiv politikk. Uansett retning og farge på regjeringen skulle en tro at arbeidsgiverpolitikken er en såpass sentral styringsmekanisme at regjeringen besørger kontroll med den.

Ren slakt av Spekter vil kanskje sitte langt inne. Det er derfor mulig å se for seg mellomløsninger. Spekter styres av medlemsorganisasjonene gjennom generalforsamlingen. Stemmevekt avgjøres av antall ansatte i den enkelte medlemsbedrift.

La oss ta en titt på noen av medlemmene:
31 av medlemmene er sykehus eller regionale helseforetak. I spesialisthelsetjenesten som helhet snakker vi om rundt 100 000 årsverk, og vesentlig flere ansatte.
Flere av medlemmene er store selskap heleid av staten. Blant disse er Vinmonopolet (nesten 2000 ansatte), NRK (3400 ansatte i 2008), NSB (nesten 12 000 ansatte) og Avinor (nesten 3000 ansatte).
Ytterligere er det svært mange i transportsektoren og svært mange med omfattende kontrakter med det offentlige.

Dersom regjeringen skal måtte fortsette å kjempe mot monstre den selv burde ha full kontroll på har den ikke bruk for opposisjonen. Det er kanskje på tide å fokusere kreftene der de skal være: på utvikling og gjennomføring av fornuftig arbeidsgiverpolitikk. Kontroll over Spekter er en god begynnelse.

Den kortsiktige løsningen kan være å sørge for at tildelingsbrev og styringssignaler pålegger alle offentlig eide strukturer å gå inn for nye styringsmål og poilitiske målsetninger for Spekter.

Nå endte lønnsoppgjøret med likestilling av skift og turnus, men det hadde vært bra med en organisasjon som la dette til grunn, som gikk åpent inn for regjeringens politikk.

En statlig arbeidsgiverorganisasjon som følger styringssignaler, som dropper forsøk på å knuse lovlig streik og som ikke bruker krefter på å piske opp til tvungen lønnsnemnd hadde sannelig vært et godt steg i riktig retning.