Stikkordarkiv: demokrati

Tusen års arv

Snart er det tid for en rituell øvelse i Stortinget. SV foreslår å utvide demokratiet til å omfatte statsoverhodet, resten av partiene stemmer mot. Det er ganske imponerende at vi ikke evner å komme oss ut av monarkiet og inn i en eller annen form for republikk.

SVs Hallgeir Langeland skriver følgende i sin merknad:
«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er motstander av monarkiet som statsform. Dette medlem mener det er prinsipielt galt at posisjonen som statsoverhode går i arv istedenfor å være resultat av en demokratisk prosess.»

Han understreker at SV ønsker en folkeavstemning på temaet nettopp fordi det samme var tilfelle i 1905.

Så kommer den konservative blokken (alle de andre altså):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at monarkiet har en bred oppslutning i det norske folk. Meningsmålinger som er foretatt de senere år tyder på at monarkiet heller er styrket enn svekket blant befolkningen de siste 10 år. Det er derfor ingen signaler i tiden som skulle tilsi endring i det standpunkt som Stortinget tidligere har hatt i dette spørsmålet.»

Siden Mette-Marit har jobbet seg godt inn og kronprinsen ikke har laget skandale skal vi altså overlate nasjonens øverste embete til dem. Fordi pappaen til Haakon heter Harald. Fordi Harald er konge. Fordi pappaen til Harald het Olav (som var konge og hadde en pappa som var, ja, konge).

Videre skriver flertallet

«Flertallet viser til at monarkiet som statsform har en mer enn 1000-årig historie i Norge.»

Det er mye rart som har lang historie i dette landet.

Mye mer er det sannelig ikke å si om saken. Forstå det den som kan!

(de som vil følge behandlingen kan jo komme i Stortinget 27. mai og/eller lese innstillingen her)

Hjemmestemme

Frank Aarebrot går i rette med forsøkene med elektronisk stemmegivning. Professoren er bekymret for 16-åringer som bedriver dataspilling og useriøs stemming på gutterommet. Aarebot har unektelig gode poenger, men athans argumentasjon skal henges så tundt på de yngste er – hva skal man kalle det – barnslig.

Det kunne like gjerne vært en damegjeng i femtiåra som tullestemmer. Jeg ser liten grunn til at en professor i demokratibransjen skal underminere det som kan være begynnelsen på en demokratiutvidelse av stort omfang på denne måten. Det er på tide at 16-åringene får slippe til nå (og jeg har bruk for at det skjer litt kjapt: jo eldre man blir dess mindre tro har man på ungdommen og deres dømmekraft, jeg merker det allerede).

Elektronisk stemmegivning er en annen skål. Det er, for å si det med Aarebrot, hodeløst å smelle til med noe sånt. Heldigvis er det bare et forsøksprosjekt i første omgang. Elektronisk stemmegivning, og stemmegivning uten at det offentlige er til stede som observatør, hører ikke hjemme i et demokrati. Det åpner for ektefellekontroll, for pater familias som styrer flere enn sin ene stemme og for lettere tilgang til kjøpte stemmer. Det er både alvorlig, uforsvarlig og grunnleggende sett udemokratisk.

Så er jo intensjonen å bringe flere stemmer inn i urnene. Det er vanskelig ikke å ha sympati med det standpunktet. Da må vi heller bruke flere kroner på dette, gjøre valglokalene mer tilgjengelige (mitt valglokale lå to-tre etasjer under bakkeplan med trapper, ikke akkurat enkelt for barnefamilier, funksjonshemmede og eldre), jobbe hardere for det interne partidemokratiet og sørge for sterkere demokratiopplæring og mer deltagende prosesser.

Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre selve prosessen enklere, det handler om å invitere sterkere til deltagelse. Elektronisk stemmegivning, i den form vi nå er på vei inn i, er et blindspor og en uthuling av demokratiet. Det er lov å ta til vettet.