Sykt usolidarisk fradrag

Finansdepartementet har sendt ut en høring på et forslag som innebærer et ordningen med å kunne trekke sykdomsrelaterte utgifter fra på skatten dersom de overstiger 9200 kroner fjernes. Denne skal erstattes med, i følge utredningen som kommer fra et interdepartementalt byråkratutvalg, tilskuddsordninger.

Det blir selvsagt anskrik. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon lar ryggmargsrefleksen spille ut i offentligheten og kaller det hele en krigserklæring. Nå modererer de seg riktignok på sine nettsider, men de kan neppe hatt sett særlig lenge på forslaget før de hoppet på med store bokstaver.

Arbeidsgruppen viser nemlig at skattefradrag har en sosial slagside. Det burde ikke være noen overraskelse, kanskje spesielt for en organisasjon som jobber for mange som er fattige, at skattefradrag ikke er noen god idé dersom man har lav lønnsinntekt. Da skatter man nemlig lite og dersom en i tillegg har en barnehageplass eller to og noe huslån så er mulighetene for fradrag brukt opp.

Mine kjappe beregninger tilsier følgende:

De som tjener mindre enn 150 000 kroner utgjør 19,17 prosent av befolkningen (over 17 år), men står for bare 6,5 prosent av antall kroner i særfradrag (totalt 85,8 millioner kroner).

De som tjener mer enn 500 000 kroner utgjør 15,44 prosent av befolkningen (over 17 år), men deres særfradrag utgjør 20,63 prosent av totalbeløpet.

Når vi samtidig vet vi at helse og inntektsforhold (+ yrke, utdanning og geografi) er tett knyttet til hverandre, er det tydelig at denne ordningen ikke har riktig fordelingsvirkning. Noe må gjøres, spørsmålet er hva (det er det rapporten og høringen skal legge grunnlaget for).

Helse er et klassespørsmål. Det å avvise denne problemstillingen er usolidarisk fordi det definitivt er behov for endringer. Det er meningsløst at de rikeste krafser til seg mest. Håper det endelige resultatet blir bra og sørger for sosial omfordeling.