Rett til heltid – en løsning for alle

LO peker på Soria moria og går ut med krav om lovfestet rett til heltid. Det som skjer hver gang noen går inn på dette området er at det går bølge av sympati for de svakeste på arbeidsmarkedet gjennom høyresiden. Styrking av faglige rettigheter går ut over sysselsettingen (Ja til deltid og vikarer, skriver Gunnar Stavrum), mener de.

Jeg lurer på om de alvorlig mener at svekkede faglige rettigheter handler om å tilrettelegge for folk utenfor arbeidslivet. For meg er det en kobling som er noe komplisert å følge, men la nå endelig det ligge.

Dette kan vi nemlig løse på enkel og grei måte. En måte som bør tilfredsstille både de som tror på overføring av mer makt til arbeidsgiverne som løsning og oss andre som mener at maktforholdene i arbeidslivet allerede gir arbeidsgiverne stor makt over livene til folk.

Dersom en lovfester rett til mertidsbetaling (kanskje på en noe lavere sats enn ordinær overtidsbetaling) for alt arbeid utover kontraktsfestet stillingsbrøk oppnår vi tre ting:
1. Fordelen ved å beskytte seg mot overtidsgodtgjørelse med lave stillingsbrøker reduseres eller forsvinner.
2. Folk får noe kompensasjon for lavere forutsigbarhet på vaktoppsett.
3. Flere arbeidsgivere vil levere hele stillinger.

Folk som argumenterer for det de kaller fleksible løsninger bør smile bredt mens de støtter slike tiltak: de sikrer muligheter til å snu og vende på staben og vil, når de får virket litt, minimere det problemet som fører oss mot krav om lovfesting av rett til heltid.

Argumentasjonen rundt behovet for rask opp og nedskalering er ikke sammenhengende i helsevesen, i svært mange servicebedrifter (det er jo anledning til midlertidighet i spesielle situasjoner) og lignende. Dette er et spørsmål om maktstrukturer, om hvor stor makt staten skal tillate arbeidsgiverne å ha.

Den massive bruken av deltid i mange bransjer fører til svakere muligheter til organisering av arbeidstakerne, det fører til vesentlig mer usikkerhet i hverdagen, det fører til vansker med å komme inn på boligmarkedet (ja, sannelig: det undergraver selve muligheten til å oppnå makt gjennom privat eiendomsbesittelse) og det medfører at felleskapet taper både arbeidskraft og skatteinntekter.

Heltid har en personlig side og det har en samfunnsmessig side. Helsesektoren vil, i løpet av få år, ha bruk for over 100 000 nye årsverk. Vi trenger mer arbeidskraft, hva er mer naturlig enn å begynne med undersysselsatte?