Ny statlig arbeidsgiverpolitikk

Arbeidsgiverforeningen Spekter har utviklet seg til å bli en høyreaksjonist. Det er påfallende at en regjering må kjempe mot sin «egen» arbeidsgiverorganisasjon.

En ideell løsning er nedleggelse av Spekter med påfølgende opprettelse av en fullt kontrollert Statens arbeidsgiverorganisasjon. Organisasjonen må ha som formål å håndheve den arbeidsgiverpolitikken regjeringen ønsker å føre. Et slikt grep vil gi en forutsigbar politikk som gjør at folk, gjennom valg og andre kanaler, har mulighet til å påvirke arbeidsiverpolitikken fullt ut. Dagens bilde der mange fristilte aktører kombineres med dårlig styringslyst gir oss en situasjon der arbeidsgiverforeningen fører høyrepolitikk på tross av regjeringens ønske.

Et klart og tydelig eksempel kom med årets lønnsoppgjør, det var lite som tydet på at likestilling av skift og turnus ville komme på plass. Dette på tross av at Stortinget i fjor gjorde grep for å få dette på plass og det var klart og tydelig regjeringens politikk å få dette på plass.

Det var ingen overraskelse at Spekter ikke var på riktig side: de uttalte klart og tydelig at Norge ikke har noe likelønnsproblem. Deres analyser av, nær sagt, enhver problemstilling bærer preg av at de har sørget for å gjøre seg selv til en svært politisert aktør i arbeidsgiverorganisasjonsmarkedet.

I eksistens er Spekter en slags anti-funksjon til progressiv politikk. Uansett retning og farge på regjeringen skulle en tro at arbeidsgiverpolitikken er en såpass sentral styringsmekanisme at regjeringen besørger kontroll med den.

Ren slakt av Spekter vil kanskje sitte langt inne. Det er derfor mulig å se for seg mellomløsninger. Spekter styres av medlemsorganisasjonene gjennom generalforsamlingen. Stemmevekt avgjøres av antall ansatte i den enkelte medlemsbedrift.

La oss ta en titt på noen av medlemmene:
31 av medlemmene er sykehus eller regionale helseforetak. I spesialisthelsetjenesten som helhet snakker vi om rundt 100 000 årsverk, og vesentlig flere ansatte.
Flere av medlemmene er store selskap heleid av staten. Blant disse er Vinmonopolet (nesten 2000 ansatte), NRK (3400 ansatte i 2008), NSB (nesten 12 000 ansatte) og Avinor (nesten 3000 ansatte).
Ytterligere er det svært mange i transportsektoren og svært mange med omfattende kontrakter med det offentlige.

Dersom regjeringen skal måtte fortsette å kjempe mot monstre den selv burde ha full kontroll på har den ikke bruk for opposisjonen. Det er kanskje på tide å fokusere kreftene der de skal være: på utvikling og gjennomføring av fornuftig arbeidsgiverpolitikk. Kontroll over Spekter er en god begynnelse.

Den kortsiktige løsningen kan være å sørge for at tildelingsbrev og styringssignaler pålegger alle offentlig eide strukturer å gå inn for nye styringsmål og poilitiske målsetninger for Spekter.

Nå endte lønnsoppgjøret med likestilling av skift og turnus, men det hadde vært bra med en organisasjon som la dette til grunn, som gikk åpent inn for regjeringens politikk.

En statlig arbeidsgiverorganisasjon som følger styringssignaler, som dropper forsøk på å knuse lovlig streik og som ikke bruker krefter på å piske opp til tvungen lønnsnemnd hadde sannelig vært et godt steg i riktig retning.