Den som måtte være interessert i fenomenet fakta kan finne alt hjertet kan begjære på nav.no

Når sannheten passer dårlig

Sandra Borch har gjort det til sport å forsøke å si ting litt ekstra tøft og hardt, sånn kan nemlig en politiker få overskrifter og oppmerksomhet. Jeg har ingenting mot verken klar tale eller overskrifter, men hvis folk skal kunne ta gode valg trenger vi ærlige politikere.

Innlegget stod på trykk i Nordlys 25. mars 2014

Denne gangen er det klagesang over dagens ungdom som står på Borch-menyen. Dagens ungdom er nemlig ”for kravstor”. De ”naver” og er uføre over en lav sko.

Borch kommer med en rekke påstander. Den første er at antallet uføre mellom 18 og 19 år har doblet seg siden 2004. Her er en matematikknøtt for den som vil se om Borch snakker sant. I 2004 var det 604 unge mellom 18 og 19 som var uføre. I 2013 var tallet 984. Så er det bare å regne selv. Videre tegner Borch sammenheng mellom sin egen påstand om at norsk ungdom ikke vil jobbe i butikk og antall uføre. La meg slå det fast: Eventuell Rimi-skrekk kvalifiserer ikke til uføretrygd.

”Debatten om ungdom som velger å nave er et sykdomstegn i det norske samfunnet” skriver Borch. Det er jeg helt enig i. Men det virkelige sykdomstegnet er at det er greit å kaste rundt seg med totalt udokumenterte påstander om dagens ungdom og folk som trenger Nav. ”Naving” er visst at ungdom velger – helt fritt som om det var en konto de henter penger fra – å ta et år fri. Betalt av felleskassa. Problemet er bare at det ikke finnes en ordning i Nav for ungdom som ikke gidder å jobbe. Heldigvis.

Hvis Nav skulle gi penger til en eller annen latsabb av en ungdom da bryter Nav lovverket. Hvis Borch vet om noen som har klart å svindle dette systemet, for eksemplene finnes helt sikkert, så melder jeg meg frivillig til å hjelpe henne med å melde fra til Nav. For svindel skal vi slå ned på. Problemet med ”naving” er at vi enda ikke har sett et eneste dokumentert tilfelle, ingen av politikerne som har påstått at dette er et problem har meldt noen til Nav. Det er en myte. Og politikk basert på myter er et sykdomstegn i det norske samfunnet, politikere som lyver ødelegger tilliten til politikken.

Mitt ønske er ikke å male skyfri himmel, det er heller ikke å forsøke å skjule problemer. Vi har en plikt til å sørge for at flest mulig er i arbeid sånn at flest mulig får trygge liv. En del uføre vil kunne jobbe, men det krever et arbeidsliv som er tilpasset. Med mindre og mindre rom for forskjellighet vil flere slite i arbeidslivet. I tillegg lever folk med alvorlig sykdom lenger. Hjertesyke barn lever opp, mennesker med Down syndrom får leve lange liv. Det er fantastisk, men det krever også at de har noe å leve av gjennom sine liv. Da er uføretrygd vårt samfunns løsning. Det er jeg glad for og stolt av.

Så er din, min og alles jobb, Borch, både å legge til rette for flest mulig i arbeid og for størst mulig trygghet for de som ikke kan jobbe. Da må vi både stille krav og vi må legge til rette. En begynnelse er å sikre bred støtte til at alvorlig sykdom ikke skal bety alvorlig fattigdom. Da må vi holde oss til fakta.