Men hvem er oppdragsgiveren?

Allerede før Høyre har klart å stable på beina en regjering har lobbyistene spist seg inn på statsministerens kontor. Nå er nemlig Julie Brodtkorb hentet inn. Hun har gått fra en sentral posisjon i Høyre, via å drive lobby for penger før hun nå er tilbake som nærmeste medarbeider til landets neste statsminister.

I dag kom nyheten om en overgang andre vei. Denne gangen er det Høyres pressesjef som gis tilbake. Det er klart det er lukrativt for First House å hyre en med tett og direkte kontakt med den nye statsministeren.

En pressesjef i Høyre må åpenbart ha vært tett på planleggingen av en ny regjering, og som kjenner den kommende statsministeren godt, er fin salgsvare for et byrå som vil ha flere kunder. Ingen av oss kommer til å vite hvor tett på høyreledelsen og statsministeren den avgåtte pressesjefen kommer til å være i årene som kommer. Kundeliste og telefonlogg er hemmelig.

Hos First House skriver de nettsiden full om «diskresjon», «konfidensialitet» og om at alle som jobber der plikter å «avklare og rapportere alle former for styreverv, eierinteresser, kjøp og salg av aksjer og opsjoner til daglig leder i First House.» Moralens vokter er altså en leder som selvsagt blir rikere av at rådgiveren får flere oppdrag.

Julie Brodtkorbs JKL er heller ikke spesielt interessert i å få lys på virksomheten sin: ”JKL har ingen offentlig kundeliste. Våre kunder får selv velge om de vil fortelle at vi er deres rådgivere. Vi arbeider ofte med oppdrag der vi betros sensitiv eller hemmelig informasjon. Derfor har alle våre konsulenter taushetsplikt, og det er vår policy aldri å kommunisere om våre kunder eller enkeltstående oppdrag.»

Når Høyre nå ser ut til å klare å stable en regjering på beina blir Julie Brodtkorb statssekretær på statsministerens kontor. Den samme Brodtkorb har altså forpliktet seg til aldri å kommunisere om sine kunder eller om enkeltstående oppdrag. Det norske folk får en helt sentral medarbeider på statsministerens kontor som har hemmelige oppdragsgivere.

Som statssekretær på statsministerens kontor vil Brodtkorb ha tilgang til informasjon om nær sagt alt som foregår i den norske regjering. Hun kan stikke fingrene bort i alle mulige saker, og er den personen i Norge som har best tilgang til statsministeren. Vi aner ikke hvem som betalte lønnen hennes, men vi vet at hun kan påvirke «alle» saker i regjeringen.

Det har vært en stor diskusjon om sentrale folk fra regjeringsapparatet og Stortinget som går til lobbybransjen. Når folk går fra å jobbe i regjeringsapparatet har man i det aller minste fått på plass en karanteneordning som gjør at folk ikke nødvendigvis får lov til å begynne i lobbystillinger direkte.

Det hjelper noe på vei. Fordi kunnskap om konkret politikk ofte er ferskvare så bremser karantene risikoen. Det betyr på ingen måte at alle overganger er uproblematiske, lobby handler vel så mye om personlig og fortrolig tilgang på maktpersoner. Bransjen selger kunnskap om prosess og kontakter mer enn konkret sakskunnskap.

Motsatt vei synes det ikke å være noen grenser. Helt uten debatt går folk, med hemmelige kundelister, rett inn i samfunnsavgjørende maktposisjoner. Ingen kundelister fremlegges, pressen har ingen mulighet til å gå spørsmål om interesser og habilitet skikkelig etter i sømmene.

Dette kan egentlig være ganske enkelt. Lobbyister som har hemmelige kundelister bør være avskåret fra å bli statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere for regjeringen, i det minste med mindre de fullt ut offentliggjør sine kundelister sånn at vi kan være trygge på habiliteten deres. Om listene ikke legges på bordet må disse posisjonene ganske enkelt være uaktuelle for dem.

Hva Julie Brodtkorb angår må Erna Solberg sørge for at hun avslører sine kunder før hun skal inn i regjeringsapparatet. Hvis ikke hefter det for alvor usikkerhet om hvilke interesser som styrer prioriteringene ved statsministerens kontor.