Interessante perspektiver

I januar la regjeringen frem sin perspektivmelding. Dette er det som tidligere het langtidsprogrammet. Nå er det mer et prognosedokument som forteller oss hvordan økonomien og demografien kommer til å te seg de neste årtiene. Det påstås at finansdepartementet ikke lar seg merke alt for mye av hvilken statsråd de måtte ha.

Perspektivmeldingen fremlegger en hel haug med selvfølgeligheter: befolkningen blir eldre, flere må jobbe, insentiver for å stå lengre i arbeidslivet må til (pensjonsreformen skal stramme folk inn i mer arbeid). Mangt kan sikkert sies om meldingen, men det er vanskelig å skjønne hvordan et SV-styrt departement klarer å få inn følgende passus i den langsiktige økonomiske politikken:

«En viktig del av den første oppgaven er å sørge for fellesgoder som forsvar og rettsvesen, som vanskelig kan stykkes opp og omsettes i et marked.»

Vanskelig. Vanskelig. Det er det som er ordet. Vanskelig. Ordensmakten. Statens voldsmonopol kan vanskelig stykkes opp og omsettes i et marked. Voldsmakt kan ikke annet enn kontrolleres av demokratiet. Privatisert, profittorienterte grupperinger med offentlig tillatelse til å bruke vold er selvsagt fullstendig uakseptabelt.

SV i Finansdepartementet burde legge klart at voldsmonopolet består på offentlige hender. En burde gå en lengre også: vi lager felles løsninger i dette samfunnet. Denne linjen ligger fast, også i et langsiktig løp. Offentlig økonomisk politikk skal bygge opp under frihet for borgerne gjennom gode fellesløsninger.

Norske politistyrker har allerede trukket på gaten, fullt uniformert, for å kjempe for egne lønnsvilkår. Tenk hva et privatisert politi vil kunne begi seg ut på. Det minste en kunne be om er en perspektivmelding som der «vanskelig» er byttet til fordel for «ikke». 7. mai 2009 legger finanskomiteen frem sin innstilling i saken. Kan hende en presisering av voldsmonopolets funksjon er på sin plass`?