Fritak for politiske verv

I et forsøk på å unngå pensumlesing endte jeg med å surfe på inneliggende endringsforslag til Grunnloven. Carl I. Hagen, med et bredt utvalg medforslagsstillere, har foreslått å grunnlovsfeste muligheten til å fritas for vervet som stortingsrepresentant underveis i perioden. Forslaget begrunnes med viktigheten av å kunne få folk over i nye jobber som ikke er forenelige med vervet.

Det er av viktigste prinsipielle karakter at de representanter folket velger gjennomfører sin periode. Særlig med et parti som FrP er sannsynligheten for at representanter som ikke ter seg vel kan presses ut underveis i perioden. Dette er en klar motsetning til dagens praksis der partiene er innrømmet mye (all) makt i nominasjonsprosessene mens velgernes dom er endelig for perioden. Det er prinsipielt betenkelig at en får slike åpninger i Grunnloven.

Dersom argumentasjonen bak forslaget skal holde mål, kan en heller legge til rette for at det kan gis fritak for verv i en situasjon der kongen tildeler posisjon, verv eller embet, mens det i øvrig ikke kan gis fritak. Det mildeste forslaget sier at forretningsordenen skal lage generelle retningslinjer for fritak, det må være et minstemål for et slikt vedtak.