Finnes det ingen grense?

Avisene fylles med spørsmålet om vi i Norge skal forby folk i økonomisk nød å be om hjelp. Meningene er mange, de er sterke. Nå er det i ferd med å bære galt avsted, nå kommer rasismen til overflaten.

By: robertsharpCC BY 2.0

Forbudet mot tigging var en etterlevning etter en tid vi har lagt bak oss. Derfor var det helt riktig da Stortinget, etter forslag fra SV, vedtok  å avskaffe løsgjengerloven. Det var så riktig at hele Justiskomiteen på Stortinget var enig: «komiteen [vil] vise til at det bør benyttes sosialpolitiske virkemidler, i

kke kriminalpolitiske, for å gjøre noe med utfordringen knyttet til tigging.»

I går var Per Sandberg fra FrP ute på tokt med TV2-nyhetene. Sandberg ønsker å forby at et menneske som har det vanskelig skal få be andre om økonomisk hjelp. Det er et standpunkt som er umoralsk og galt, men likefullt et politisk forslag det er mulig å forholde seg til. Jeg er mot å forby et menneske å be om medmenneskelighet, men det må være lov å mene det motsatte.

Per Sandberg stoppet ikke der. Per Sandberg stod frem som en renspikka rasist. Han vil nemlig stenge mennesker ute fra Norge basert på deres etnisitet. Det begrunner han med at Norge tidligere har stengt ute hele grupper fordi risikoen for kriminalitet var stor. Per Sandberg vil bruke loven til å nekte romfolk adgang til riket fordi han mener en folkegruppe er kriminelle.

Norge har hatt sånne lovbestemmelser før. De kommer fra en mørk tid. Grunnloven vår fra 1814 hadde en paragraf som var rent rasistisk. «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Dette grunnlovsfedrene skrev i 1814. Henrik Wergeland tok opp kampen mot denne rasistiske paragrafen. I 1851 ble den fjernet, men den ble gjeninnført i 1942 av Vidkun Quisling, og forsvant på ny med nedkjempelsen av nazistene.

Sånn kunne man håpe det ville fortsette. At Norge ble et land der vi ikke sorterer folk etter etnisitet. Kanskje kunne man håpe at historien hadde lært norske politikere, også i FrP, at forfølgelse og utestenging av mennesker på grunnlag av etnisitet er en farlig vei å gå.

Nå er grensen passert. Per Sandberg har vist oss at rasister igjen har tatt plass i nasjonalforsamlingen. Rasister er farlige. De trekker opp hat og demoniserer medmennesker, de skaper grobunn for farlige situasjoner. Det begynner alltid på denne måten, med de små utspillene som brygger opp under mistenksomhet. Får det lov til å øke i styrke kan det til slutt bli svært farlig.

Det er tid for oppgjør med rasisme i Norge. Vi må begynne med Per Sandberg.