Kategoriarkiv: Distriktspolitikk

Kor e hammaren, Edvard?

By: homespot hqCC BY 2.0

Selve målet for politikken er å sørge for at hver enkelt av oss får leve gode, trygge og frie liv. Frihet til å bo der vi vil og leve det livet vi ønsker. Frihet til å ha trygge helsetjenester, godt barnevern og en god eldreomsorg.

Jeg skulle ønske politikken var enige om at friheten er det viktigste målet, men det går en tvangsvind over landet. Helt fra sosialdemokratiet og langt ut på høyresiden har mange fått det for seg at skal folket sentraliseres, enten det vil eller ikke. Midt i valgkampen gikk det så langt at NRK, av alle, fikk noen såkalte eksperter til å lage nytt kart over riket, sammenslåingsforslagene var absurde.

Det er som om disse menneskene tror at økt avstand til et kommunesenter, og flere innbyggere per ordfører, gir bedre omsorg. Misforståelsen er åpenbar. Det blir nemlig ikke kortere mellom stedene, færre fjell, fjorder og daler av færre ordførerkjeder. Skal vi ha friheten i behold må folk uansett ha helsetjenester, skole og omsorg der de bor, ikke i en by langt unna. Flyttes tjenestene for å sentralisere tvinges folk rett og slett til å flytte etter, da er friheten borte.

I Dagsavisen her om dagen skrev Arbeiderpartiets Oslo-politiker Khamshajiny Gunaratnam seg varm om det farlige livet i små kommuner, som om intet barn i byen er blitt glemt eller sviktet. Her skal det slås sammen, med hard justis. Tvang mot folk er nemlig veien til sosialdemokratiets fornyelse. En merkelig fornying, spør du meg. I stedet for at systemet tilpasses folk så skal folk presses inn i det systemet som sosialdemokrater og høyrefolk finner mest behagelig når de skal styre.

Frihet må handle om å få bo der man vil, selv om det ikke bor så mange andre der. Da får samfunnet innen rimelighet stille opp, vi må dele godene. Sentraldirigerte kommunesammenslåinger er det motsatte av demokrati og frihet. Det bør alle holde seg unna, selv sosialdemokrater fra Oslo med sterkt utviklet sammenslåingsbehov.

La meg legge til disse ordene av Jan Arild Skogholt, satt i tone av Jack Berntsen.

«Kor er hammaren, Edvard, du treng han vel no
når døra skal spikrast igjen?
For i utbygda, Edvard, skal ingen mann bo.
Du skal reise til byen, min venn.
(…)
De har avgjort, du Edvard, innpå et kontor,
at den bygda du bor i skal bort.
Men det kunne du vanskelig vette i fjor.
Då var valg-friar-løftet for stort.»